untitled

En i min nærmeste familie, la oss kalle henne «kona mi», nekter å se skumle filmer og TV-serier. Hun får fæle bilder i hodet som ikke slipper taket.

Det er nærliggende å utnytte dette for alt det er verdt, naturligvis, slik man jo gjerne gjør med mennesker man er glad i. Men nå er empatien min vekket. Nå holder fæle bilder i hodet MEG våken. Monstere har revet min Playstation Network-konto i filler.

Les også: Playstation-hackere kan ha stjålet kredittkort-info
Les også: Sony forklarer hva som har skjedd

Og la meg bare være klar på dette med en gang: Playstation Network-problemene er ikke «kjedelige», «irriterende» eller «litt plagsomme» for de rundt 70 millioner spillerne som er rammet. Det er en udiskutabel krise. En horribel situasjon.

Ikke fordi Playstation Store har vært utilgjengelig i en ukes tid, eller fordi muligheten til å spille over Internett har vært – og er – umulig, selv om dette helt opplagt er ubeleielig. «Portal 2» kom jo nettopp ut, for eksempel.

Nei, det horrible i situasjonen er at et sted i verden ligger nå kanskje kredittkortnummeret mitt og helt sikkert epostadressen min, passordet mitt, adressen min, fødselsdato og svar på mine private sikkerhetsspørsmål for gjenopprettelse av konto.

Kanskje er det ikke bare ett sted dette ligger heller. Kanskje er alt dette spredd for alle vinder. Kanskje havner all denne infoen til slutt i hendene til nettgangstere. Kanskje blir jeg – i beste fall – offer for kontotapping. I verste fall kan identiteten min bli stjålet.

Selv om det ikke skulle gå så ille, har jeg uansett en kjip jobb foran meg. Jeg må finne ut hvilke kredittkort jeg har registrert på Playstation Network og vurdere å kansellere disse. Jeg må endre passord på alle nettjenester som jeg mistenker kan ha samme passord som jeg har på PSN. Jeg må følge nøye med på kontoutskriftene mine i lang tid fremover.

Sony svarer på spørsmål om hva som har skjedd her

Og verst av alt for Sony: tilliten til PSN er knust. Jeg kommer aldri til å legge igjen kredittkortinformasjon her igjen. Det er fortsatt mulig å kjøpe PSN-kontantkort i spillbutikker og bruke disse på nett, uten å registrere kredittkortet mitt, men det er en tung prosess.

Dessuten: hvorfor i all verden tar det så sykt langt tid å få ordnet dette her igjen? Hva er det egentlig Sony driver med? Hvorfor har de ikke rutiner på plass for et scenario som dette?

Alt dette er reelle, naturlige følelser og tanker å ha i en situasjon som dette. PSN er en viktig del av min daglige medievirkelighet, og det at noe sånt som dette kunne skje oppleves som et vondt svik.

Samtidig er det, i rettferdighetens navn, muligens på sin plass å ikke male fanden på veggen riktig ennå.

Det er utvilsomt onde hensikter bak PSN-innbruddet og -tyveriet av brukerdata, men det er klare indikasjoner på at ondskapen er rettet mot Sony, ikke mot meg og mine 70 millioner spillvenner. Jeg tror dette er en slags terroraksjon, ikke et forsøk på å tappe 70 millioner bankkontoer.

Men det er en fattig trøst. Sikkerheten til Sony har åpenbart vært for dårlig. Når de inviterer oss til å legge igjen personlig informasjon og kredittkortnummeret vårt, er det en selvfølge at det skal være helt trygt. Sinnet vi nå føler er ikke bare rettet mot PSN-angriperne, det er også rettet mot Sony.

Og uansett hva Sony måtte mene om det: det er et fortjent sinne.

Følg meg også på Twitter!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende